ARTIKKEL
Hva kan en selvtest egentlig si om psykisk helse?
Kort svar: en selvtest kan si noe om hvor du ligner andre som har det vanskelig, og hvordan det utvikler seg over tid. Den kan ikke si hva du har.
Hva testene faktisk måler
En selvtest er en strukturert måte å beskrive egne symptomer på. Du krysser av for hvor ofte noe har plaget deg, og poengsummen viser hvor mye du rapporterer, sammenlignet med grupper som er undersøkt tidligere. Grenseverdiene er valgt slik at de fanger opp flest mulig av dem som har tilstanden, uten å fange opp altfor mange som ikke har den.
Det betyr at en test måler det du rapporterer nå. Den kjenner ikke historien din, livssituasjonen din eller om noe annet forklarer symptomene bedre.
Derfor bommer tester noen ganger
To feil er innebygd i alle screeningtester. Den første er falske utslag: du får høy poengsum uten å ha tilstanden. Det skjer ofte når noe annet gir de samme symptomene. Konsentrasjonsvansker kan komme av ADHD, men også av søvnmangel, langvarig stress, depresjon, lavt stoffskifte eller jernmangel.
Den andre er at testen ikke slår ut selv om du strever. Det er vanlig hos folk som har lært seg å kompensere, som mange voksne med autistiske trekk, og hos dem som svarer forsiktig fordi de sammenligner seg med andre som har det verre.
Derfor: stoler du ikke på resultatet, stol heller på din egen opplevelse, og ta den med til fastlegen.
Diagnose settes av mennesker, ikke av skjemaer
I Norge stilles psykiske diagnoser etter samtaler, ofte over flere timer, og ved å vurdere hvordan vanskene påvirker livet ditt over tid. For tilstander som ADHD og autisme inngår også opplysninger om oppveksten, og noen ganger fra pårørende. Skjemaer brukes som ett av flere hjelpemidler.
Det beste en selvtest kan gjøre for deg, er å gjøre det lettere å sette ord på ting i timen hos fastlegen. Et utskrevet resultat er et konkret utgangspunkt: «dette er hva jeg svarte, og slik har jeg hatt det de siste ukene.»
Det testene er best til: å følge utviklingen
Én måling sier lite. To målinger sier mye mer. Tar du den samme testen igjen etter fire til seks uker, ser du om det går riktig vei, og om det du prøver, virker. Det er også slik testene brukes i behandling.
På AssessMe vises dette som en kurve på Min side, der alle tester er regnet om til samme skala, slik at kurvene kan sammenlignes.
Hvordan vi velger tester
Vi bruker etablerte tester der vi har lov til det. PHQ-9, GAD-7, ASRS og DASS-21 er eksempler på tester som er grundig undersøkt og fritt tilgjengelige.
Noen kjente tester krever lisens for kommersiell bruk. Dem bruker vi ikke uten avtale, selv om de er lette å finne på nett. Der et område mangler en fritt tilgjengelig test, har vi skrevet våre egne kartlegginger på norsk, med utgangspunkt i hvordan tilstanden beskrives i ICD-11, som er Verdens helseorganisasjons diagnosesystem. De er tydelig merket som ikke validert, og de gir beskrivende resultater uten kliniske grenseverdier.
Vi mener det er mer ærlig å si «dette er vår egen kartlegging» enn å kopiere en beskyttet test og late som den er validert.
Språk: derfor er noen tester på engelsk
En oversettelse endrer en test. Derfor vises tester som ikke har en godkjent norsk versjon på originalspråket, slik at spørsmål, svaralternativer og poengberegning hører sammen. Forklaringen av resultatet er alltid på norsk.
Når du bør søke hjelp uansett hva testen sier
Ta kontakt med fastlegen hvis vanskene har vart i flere uker, hvis de går ut over jobb, studier, søvn eller relasjoner, eller hvis du kjenner at du ikke kommer videre på egen hånd.
Har du tanker om å skade deg selv eller om at du ikke vil leve, vent ikke på en test. Ring fastlegen, legevakten på 116 117, eller Mental Helse på 116 123, som svarer hele døgnet. Ved akutt fare for liv, ring 113.
Kom i gang
- Depresjonstest – gratis
- Angsttest – gratis
- ADHD-test – gratis
- Den store kartleggingen – start med det som opptar deg
AssessMe er selvtester til eget bruk. De gir ikke en diagnose og erstatter ikke helsehjelp.